v/ Trond Lexau
Nordiske Mediatorer engasjerer seg direkte i samfunnet
Introduksjon
Med professor emerita Vibeke Vindeløv i spissen har bestyrelsen i Nordiske Mediatorer nå entret scenen i forbindelse med de samfunnsmessige spenninger som eksisterer i de nordiske land, som følge av innvandring. Det er tatt initiativ til et prosjekt, med formål å facilitere utvikling av konkrete dialogiske prosesser, for håndtering av spenninger som den aktuelle flyktningesituasjon medfører, igangsette slike, og å avprøve dem.
Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse, og på bakgrunn av denne har foreningen invitert to andre organisasjoner til et samarbeid for å gjennomføre dette, og hvor Nordiske Mediatorer har det konfliktfaglige ansvar og regi. Et slikt samarbeid har stor betydning for å
- kunne nå ut i større deler av samfunnet, dersom prosjektet gir grunnlag for det,
- kunne tilføre større samlede ressurser, slik at prosjektet ikke stopper opp, om utbredelse i samfunnet oppnås,
- kunne innebære et kunnskaps- og erfaringsløft knyttet til konfliktforståelse og konflikthåndtering, som kan gi samfunnsnytte og dynamisk utvikling.
Prosjektet vil arbeide ut fra overkommelige rammer. Det vil bli lagt opp slik at det ikke ekspanderer mer enn det som til enhver tid er håndterbart. Ambisjonen er imidlertid at prosjektet skal få samfunnseffekt, og ( i givet fall) få utbredelse i de nordiske land. Flere samarbeidspartnere vi derfor senere kunne bli aktuelt.
Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse
I prosjektbeskrivelsen heter det:
«I forbindelse med flyktningkatastrofen i blant annet Syria har forholdene i Europa og i de nordiske land endret seg ekstremt i løpet av kort tid.
Våre medmennesker i Midtøsten og Afrika opplever uverdige og faretruende situasjoner i sine hjemland, og når de finner å måtte flykte har de også negative opplevelser i våre hjemlige trakter.
Situasjonen påvirker også vår egen befolkning, som kan oppleve flyktningestrømmen overveldende, og som en utfordring for den trygghet som ellers er forbundet med tilværelse i de nordiske land. Situasjonen kan medføre splittelse og konflikter hvor det tidligere eksisterte samhold og toleranse.
Den kultur som kan sies å ha bygget opp de nordiske land blir utfordret når det over kortere tid kommer mange mennesker fra andre kulturer. For noen øker det frykten for å miste det man har, for andre gir det muligheter for et nytt liv, og for noen blir det anledning til å finne verdier i sin egen kultur. En vesentlig del av den nordiske kultur preges av den særlige grad av grunnleggende tillit vi utviser hverandre og som avstedkommer samhold, forståelse og toleranse. Mens frykten generelt øker i samfunnet, ser man behovet for å verne om vår felles kultur. For å beskytte og styrke våre verdier kan man tenke seg at flyktninger burde integreres i samfunnet og lære seg å sette pris på disse verdier. Imidlertid møtes et slikt behov gjerne med forsvarsstrategier, strategier som nettopp kan føre til det motsatte, hvorved våre kulturelle verdier faktisk svekkes.
Et annet element er at når store deler av folk fra Midtøsten flykter til andre land, betyr dette også at interne spenninger i opphavslandet flyttes til andre arenaer. Ofte anbringes mennesker som i sitt hjemland har vært i konflikt, i de samme fysiske omgivelser, uten redskaper til å håndtere de konflikter deres nye vilkår bringer dem i. Flytting av konfliktarena gir på den annen side potensial for å kunne arbeide med konfliktene på en trygg måte og over tid, stimulert av våre norske og nordiske verdier.
Samtidig ser det ut til at våre hjemlige demokratier nærmer seg en krise, som aksentueres ved motstand mot det tradisjonelle politiske systemet og tendenser til politikerforakt. Vi risikerer at på det tidspunkt vi mer enn noen gang trenger demokratiet, er demokratiet kraftig svekket.
Økt bevissthet om demokratiske kjerneverdier, så som dialog, og kunnskap om dialog, kan være en motvekt mot en utvikling som beskrevet. Dialog er et moteord, og brukes til dels om ting som ikke har med dialog å gjøre, ofte i manipulativ hensikt. Enn videre forstås dialog ofte som en samtaleform mellom personer som allerede er enige. Ekte dialog derimot, i demokratisk forstand, forstås som viljen og evnen til å lytte og lære av mennesker man ikke på forhånd er enige med, samtidig med at man selv har mot til å uttrykke sine egne synspunkter og erfaringer, i en forventning om at dette mottas i respekt.
Det er et stort behov for å arbeide med dialog blant folk, til å undervise og skape fordypning om dialog, og for å utbre kunnskap om hvorfor ekte dialog faktisk virker. Vi er av den oppfatning at samfunnet ville endret seg positivt dersom dialog for eksempel blir implementert i grunnskolen, i politikken, og i folkegrupper som står i motsetning til hverandre; fordi dialog er et sterkt redskap til å håndtere både interessemotsetninger og etiske /religiøse spørsmål. Verdikonflikter, som religiøse konflikter kan sies å være, kan eksempelvis ikke ”løses”. Det er heller ikke siktemålet. Gjennom dialog bygd på allmene humanistiske verdier er det imidlertid mulig å nå frem til en gjensidig forståelse, og til premissene for sameksistens, istedenfor å konsentrere seg om å vinne kulturelt eller religiøst hegemoni.
Dersom man motsetningsvis ikke setter inn dialogiske virkemidler, er risikoen høy for et økt konfliktnivå i samfunnet, noe som kan føre til vold og opprør. Timingen for å sette inn dialogiske virkemidler er der følgelig her og nå. Selv om mange i dag vil rope på ”robuste” virkemidler, vil det nok ganske fort bli klart for mange, at veien videre må være å utvikle samfunnet i dialogisk retning; den retning som har skapt de trygge land vi har etablert i Europa like siden verdenskrigene tok slutt. Dialog er kanskje det mest robuste virkemiddelet, fordi det kan håndtere motsetninger og bekymringer, i stedenfor bare å undertrykke dem.»
Hva tenker man å gjøre?
Om dette heter det i prosjektbeskrivelsen:
«Vi ønsker å ta tak i situasjonen med utgangspunkt i vårt hjemland. Fordi situasjonen er nokså lik i de nordiske land, ønsker vi å tenke nordisk fra starten av. Det betyr å ta med seg det nordiske perspektiv samt ressurspersoner, for senere å kunne ha mulighet for å utbre prosjektet på en større nordisk arena. Situasjonen i de nordiske land er likeartet, og de nordiske land påvirker hverandre. Gode prosjekter som settes i gang i ett land har overføringsverdi til øvrige nordiske land. Samtidig vil prosjekter med nordisk tilsnitt ofte skape en indre dynamikk som løfter prosjektet.»
Prosjektet vil gjennomgå flere faser. Nordiske Mediatorers arbeids- og styringsgruppe vil innledningsvis utvikle konkretiserte faglige rammer for prosjektet. Det vil skje i løpet av april 2018. I forkant av dette vil samarbeidspartnerne koordinere seg, og det vil bli utpekt deltakere til den samlede styringsgruppen. Dersom tidsplanen holder tas det sikte på å etablere tre dialogiske grupper (forsøks-grupper) på for-sommeren, en i Bergen, en i Oslo, og en i København, muligens også med en felles samling i Jondal i Hardangerfjorden. Prosjektet fortsetter på efteråret, hvor det skal tas stilling til å utvide med flere grupper.
Det vil bli lagt opp til en løpende evaluering og dokumentasjon helt fra starten av, slik at det er mulig å synliggjøre prosjektets utgangspunkt, virkning og overføringsverdi.
Det reises først penger til prøveperioden som tenkes å foregå til foråret/sommeren 2019. Mens prosjektet pågår tas det sikte på å involvere aktører som er i stand til å tilføre betydelige pengemidler for å kunne øke prosjektets aktiviteter vesentlig, dersom prøveprosjektet gir grunnlag for det. Ved avslutningen vil det tas stilling til om prosjektet skal fortsette, og i hvilken form og med hvilken finansiering. Hensikten vil i så fall være å skape spredning i samfunnet. Når, hvordan, og i hvilken utstrekning, er beslutninger som må vokse ut av prosessene. I prøvefasen dreier deg om frivillig arbeid og dekning av reise- og oppholdsutgifter for deltakerne.
Et videre potensial
Underveis i prosessen tas det høyde for å trene aktuelle gruppedeltakere for en videreføring i større målestokk. Hensikten med denne trening og det utvidede aspektet er at prosjektet skal kunne videreføres direkte og uten stans. Dette vil imidlertid være avhengig av at man klarer å skaffe tilstrekkelig finansiering. Slik videreføring vil muligens kunne skje ila første halvår 2019.
Det vil i så fall bli behov for økning av antall grupper, og spredning på landsbasis. En suksess med prosjektet vil innebære behov for å kjøpe fri prosessledere og administratorer fra jobb og næring. Et stadig større antall prosessdeltakere må læres opp og mediatorer vil måtte arbeide aktivt med styrking og forbedring av prosessene. En slik spredning vil stille krav til administrative støttefunksjoner.
Prosjektet tenkes å være så vidt fleksibelt at det, som alternativ til stor spredning, er mulig å fortsette med dialoggrupper i den skala det lar seg gjøre å reise økonomi til.
Utkomme av prosjektet
Gevinsten av å jobbe med dette prosjektet vil kunne gi energi til å utbre kunnskap om dialog på mange samfunnsområder, og over tid.
Selv om prosjektet stopper i den initielle fase vil prosjektet ha egenverdi for de samarbeidende parter, og for deltakerne i dialoggruppene.
Ved moderat og stor utbredelse av dialoggruppene har prosjektet et potensial for betydelig oppmerksomhet omkring konflikter og dialogiske virkemidler ved konflikthåndtering. Positiv utvikling og utkomme av dialogarbeidet vil skape læring for deltakerne, en læring som kan åpne for videreutvikling og dynamiske effekter i samfunnet. Prosessene kan gi nyttig praksis for prosessledere og andre engasjerte hos samarbeidspartene og deres medlemmer, på flere plan, herunder for dem av Nordiske Mediatorers medlemmer som ønsker det, samt studenter ved det danske studium i konfliktforståelse og megling. Videre vil en suksess kunne skape interesse for kurs, undervisning og utdannelser, blant langt flere mennesker, og på flere samfunnsområder. Fremgangsmåten med dialogiske prosesser og facilitering av slike, vil kunne utbredes på mange plan. Det kan åpne seg flere nye spor underveis, med behov for foredrag, lærebøker og annen relevant litteratur, megling og konsulentarbeid. Samarbeidspartnerne vil kunne oppnå betydelig oppmerksomhet i samfunnet.
Samarbeidspartene til Nordiske Mediatorer vil ikke bli offentliggjort før godkjenningsprosedyrer er gjennomført for deres vedkommende.
Nordiske Mediatorer tar sikte på å holde de av medlemmene som ønsker det informert om prosjektet vedpassende anledning, og man ser også for seg å kunne danne sparringspartnergrupper i Bergen, Oslo og København, slik at flest mulig kan få læringsutbytte, samt også kunne tilby sine undervisnings- og faciliteringstjenester, og sine nettverk. Det kan også være en god ide at man trekker inn som observatører noen som kan tenkes å bidra økonomisk.
Dette kan bli et spennende prosjekt, og det er helt nødvendig å sette det i gang nå. Skal et nytt paradigme kunne åpne seg er i alle fall mange strukturer i oppløsning, og har spilt falitt. Det gir rom for nye tanker. Vi regner med medlemmenes støtte og inspirasjon!