v/Eva Ulland
De siste to årene har jeg jobbet som Monitoring Officer for OSCE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Ukraina. Nærmere bestemt i Donetsk øst i landet – den delen som siden 2014 har vært kontrollert av opprørsstyrker, støttet av Russland. DPR, Donetsk Peoples Republic, er navnet på «landet» hvor jeg nå bor – ikke Ukraina, ikke Russland. Et ingenmannsland.
Samtaler med sivile som er rammet av konflikten. Viktig bidrag for å fremskaffe et så tydelig bilde som mulig.
I 2014 fullførte jeg min Master i konflikthåndtering og megling (MKM) – et studium som var avgjørende for muligheten til å endre min karrierevei. Etter å ha jobbet med kommunikasjon (primært krisekommunikasjon) i en årrekke, ønsket jeg å kombinere min opparbeidede kunnskap med MKM, i et nytt fagfelt. Min bakgrunn som megler i det norske Konfliktrådet gjennom flere år, min nyervervede master og mine kommunikasjonsferdigheter gjorde at jeg i 2016 fikk jobben som Monitoring Officer for OSCEs misjon i Ukraina (les om SMM nedenfor).
Monitoring Officer (MO) oversettes gjerne til observatør. Det er litt misvisende, fordi monitorering betyr å både observere, dokumentere og rapportere. Spesielt i observasjonsfasen er kunnskap jeg tilegnet meg gjennom MKM svært verdifull. Mye av min jobb går ut på å prate med folk – på begge sider av konflikten – gamle, unge, sivile, soldater. SMMs mandat innebærer ikke megling, ei heller direkte konfliktløsning, men vi som jobber i felten kommer stadig opp i situasjoner hvor vi på en eller annen måte må megle. Det kan være naboer som krangler om hvilken side som har «rett», sivile som kommer i klammeri med soldater, osv. OSCE er en nøytral og upartisk organisasjon, og det er jo selve kjernen i konfliktløsning og -megling. Slik sett er det enkelt for meg å kombinere jobben som MO med det å fungere som en slags megler der det trengs, uten å gå utenfor mine fullmakter og SMMs mandat.
Møte med lokalbefolkningen er en viktig del av SMMs arbeid. Her utenfor det som var Donetsk hovedtogstasjon; moderne, men nå ikke i bruk.
Min MKM har nylig gitt meg en spennende mulighet til å utvikle meg ytterligere. SMMs ledelse har plukket ut noen som skal gjennomgå kursing i Dialogue Facilitation, og jeg er en av de utvalgte. Dette ville ikke vært mulig uten MKM, og nå ser jeg fram til å bygge videre på alt jeg lærte på KU, og jobbe med å tilrettelegge dialog mellom partene.
Å jobbe i et internasjonalt miljø (vi er flere enn 40 ulike nasjoner i SMM) er spennende og givende. Vi bor og jobber tett, om lag 140 her i Donetsk, og fungerer som en stor familie. Jeg har siden januar 2017 vært patruljeleder, noe som betyr at jeg daglig reiser ut i felten med minimum to biler, fire MO, en medic og en tolk. Oppgavene varierer, ingen dager er like, og jeg har forskjellige patruljemedlemmer hver dag. Arbeidsspråket er engelsk (eller «Bad English» som enkelte spøkefullt kaller det), også når vi prater med nordiske kollegaer. Det er faktisk noe av det jeg savner; å prate norsk. Heldigvis har vi wifi på hotellet der vi bor (stort sett hver dag, dårlig linje, men likevel) og kan holde kontakten med våre der hjemme.
Patrulje i et av de hardest rammede områdene langs Line of Contact. Enorme ødeleggelser, mange øde landsbyer.
Hva gjør så en MO? Ja, det er som sagt veldig varierende. Der som ligger til grunn, er Minsk-avtalen (les om denne nedenfor). SMMs mandat er å rapportere brudd på denne avtalen. Og brudd observerer vi daglig. Eksempelvis kan en oppgave være å besøke en landsby som har blitt truffet. Det pågår kamper hver dag (oftest på natten), til tross for «våpenhvile», og SMMs jobb er å dokumentere ødeleggelser og tap – både materiell og mennesker – hos sivilbefolkningen. Vi tar bilder av ødeleggelsene, verifiserer informasjon hos politi, sykehus, naboer, snakker med (og ofte trøster) de berørte. Når vi er tilbake fra patruljen skriver jeg rapport som sendes videre opp i systemet. En annen dag står vi en hel dag på observasjonspost og teller granatnedslag og skudd. Vi noterer hvilken retning angrepet kommer fra, hvor langt unna, tid, osv – og rapporterer til et eget kontor som sammenstiller alt fra de ulike observasjonspostene. Videre kan en oppgave være å tilbringe en dag ved et check point for å rapportere om den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen. Gamle koner som må krysse kontaktlinjen (den imaginære grensen mellom Ukraina og DPR) for å hente pensjonen sin, må ofte vente – i bitende kulde eller stekende sol – en hel dag for å passere. Uten toalett. Uten vann. I disse tilfellene videreformidles våre observasjoner til Røde Kors eller ander som kan bistå med humanitær hjelp (OSCE er ikke en humanitær organisasjon).
Jobben som MO i Donetsk føles meningsfull og viktig. Noen dager mer enn andre, naturligvis, men jeg ser at OSCEs nærvær her betyr at statsledere vet hva som pågår. Jeg føler meg priviligert som har fått muligheten til å være øyne og ører på bakken i en konflikt som, uavhengig av utfallet, vil havne i historiebøkene. Uten MKM ville dette ikke vært mulig for meg – takk til KU og alle flotte medstudenter, professorer og forelesere som hjalp meg på vei!
Karakteristisk syn i store deler av Ukraina; solsikker så langt øyet ser. Jorder og himmel, flatt – som Danmark.
På observasjonspost i Debaltseve – et strategisk viktig mål for begge parter.
ICRC (internasjonale Røde Kors) deler ut matpakker i Oleksandrivka – en av landsbyene SMM besøker daglig.
Å patruljere med 12 kg skuddsikker vest i 40 varmegrader kan være en utfordring.
Kollega observerer granater som lander et par kilometer unna, i Yasynuvata.
Med patruljen min på markedet i Debaltseve. En gang var det livlig handel her daglig, nå er størsteparten av markedet ødelagt.
