v/ Kjell Ribert
Om å møte «barna» til aktiv lyttings «far»
I oktober 2019 skal jeg til Dourdan, utenfor Paris. Jeg skal på det 15. Forum for PCA (Person Centred Approach). Skulle jeg lykkes i å inspirere deg til å være med, ville det glede meg.
Vi lærte under studiet i konfliktmegling at vi skulle lytte aktivt til partene i meglingen. Ved å lytte aktivt bidrar vi til at partene kan gå dypere, og forholde seg mer enn til standpunkter, men også til interesser og felles menneskelige behov. Vibeke beretter i sin bok at opprinnelsen til «aktiv lytting» kom fra Carl Rogers (Vindeløv, 2004, fotnote, s 135).
Rogers og Farson (1957) beskriver hva vi oppnår ved å lytte aktivt til partene, nemlig at partene lytter mer aktivt til seg selv. Lytting bidrar til endring i partenes holdning til seg selv, og til den andre. Alle har et bilde av seg selv som i større eller mindre grad stemmer med «den objektive virkeligheten». Vårt bilde stemmer nærmest aldri helt. Folk kan ha en tendens til å overvurdere seg, eller å undervurdere seg selv. Eksempler som Rogers og Farson bruker er den overvektige kvinnen som betrakter seg selv som den mest fantastiske muse, eller den unge, keitete tenåringen som ser på seg selv som en toppidrettsutøver. Det kan også være den meget dyktige ansatte som ser på seg selv som helt ubrukelig.
Dersom vi sier vår ærlige mening, saklig sett, til hver av disse tre, preller det jo, som kjent, av som «vann på gåsa». Hvis vi, derimot, lytter aktivt, aksepterende til det de sier, vil vi kunne oppnå at de får et bilde av seg selv som stemmer mer overens med hvordan «virkeligheten» ser ut. Det vi kan lykkes med, som fasilitatorer som lytter, er å få dem til å tørre å erkjenne den delen av virkeligheten som ikke er så behagelig. Den delen som ikke stemmer overens med det bildet de har konstruert av seg selv.
Den som blir lyttet til, vil også ha en større tendens til selv å bli lyttet til. «Et voilà», der er vi i gang med konfliktløsningen. De som selv lytter aktivt blir imidlertid også endret. Ikke bare får de mer informasjon, og blir saklig sett klokere, men de bygger også opp forholdet til den andre, og skaper – inne i seg selv – en større forståelse av både den ene og den andre parten. Du, som fasilitator, endrer deg altså også, til å kunne se noe annet når du lytter.
Det er vanskelig å finne særlig mye Rogers har skrevet om «aktiv lytting». Han introduserte nok begrepet for å gjøre oppmerksom på at lytting på ingen måte var noe passivt gjøremål. I CSP (Center for Studies of the Person), som Rogers selv var med å stifte i 1968, hevder de at han kan ha gått bort fra å bruke begrepet fordi han opplevde det som for teknisk.
Allerede i (1957) beskrev Rogers nemlig i sin berømte artikkel de tre holdningene som ligger bak det virkelig å lytte, nemlig;
- Empati; et innlevd forhold til den andres indre referanseramme, «som om» du var den andre
- Aksept; samme hva den andre strever med eller mener er hun/han ok
- Kongruens; når jeg har en kraftig gjentagende følelse – som har med min relasjon til den andre å gjøre – er det gjerne gunstig å kommunisere den eksplisitt
Rogers var altså mer opptatt av av «en måte å være på», snarere enn av hvordan en «aktivt» skulle lytte. Selv om det å lytte er noe meget aktivt. I sin første bestselger (1961) beskrev Rogers derfor hva som karakteriserer «a helping relationship». Han sier her bl a;
- Kan jeg bli oppfattet av den andre som tillitvekkende?
- Kan jeg akseptere den andre som hun/han er – ubetinget?
- Kan jeg være rimelig kongruent, slik at de følelsene som er relevante for forholdet ikke er skjult for verken meg eller den andre?
- Kan jeg befri den andre fra ytre vurdering?
For de som ønsker å dykke mer ned i PCA, og se hvordan kilden til aktiv lytting kan forstås kan en her finne personlige betraktninger, kombinert med noen videoer av Rogers arbeid.
I Aftenposten sto det forleden (26.01.2019) referert til den norske treneren Christian Berge, som vant sølv etter tap for Danmark (gratulerer til begge) at han var blitt en bedre trener etter at han var begynt å lytte. Som han sier selv: «Da jeg lærte meg å lytte istedenfor å prate, ble jeg en bedre trener.».
Jeg selv er ganske konseptuell. Forstår, teoretisk sett, at det jeg selv har sagt over er riktig. Imidlertid gjør jeg de samme feilene igjen og igjen. Jeg blir argumenterende, og jeg blir på mitt dårligste som konfliktmegler når jeg ikke er god nok til å lytte til partene, og dermed skape tillit til dem begge.
Derfor har jeg stadig behov for å (gjen)lære det jeg trodde jeg hadde lært. Nemlig å erfare hvordan det er å bli lyttet til. Det opplevde jeg allerede på mitt første Forum i 2004, og forsto da hvor potent det var. Om du også har lyst til å oppleve dette, velkommen skal du være!
Referanser
Rogers, C. R. 1957 The Necessary and Sufficient Conditions of Therapeutic Personality Change, i Kirschenbaum & Henderson “The Carl Rogers Reader”, Houghlin Mifflin Company, Boston, 1989
Rogers, C. R. 1961 On Becoming a Person, Houghton Mifflin Company, Boston
Rogers, C. R. & R.E. Farson 1957 Active Listening, hentet fra http://files.teachingjedi.webnode.com/200000004-6f61f705bf/ActiveListening_RogersFarson.pdf
Vindeløv, V. 2004 Konfliktmægling, Jurist og økonomforlaget, København
Who is Carl Rogers? Hentet fra centerfortheperson.org/Who_is_Carl_Rogers.php